tirsdag 8. januar 2013

Alpin-ulykke

En nervepirrende opplevelse


Da var vi altså kommet til lørdag den 5 januar.
Gleden var stor da min sønn skulle få bli
med en kamerat, hans far og hans bror,
på fjellet for å kjøre slalom!

I flere netter på forhånd hadde han sovet 
ekstra godt, fordi han måtte samle krefter
til han skulle stå på ski, som han sa;)

De for avgårde tidlig om morgenen
og jeg benyttet dagen til å få gjort noe
i leiligheten til mamma, som må være klar
for ny leieboer den 1.februar.

Da jeg var kommet skikkelig godt i gang,
fikk jeg en telefon fra moren til han min sønn
var med. Det ble en kort tur på dem, sa hun.
Min sønn hadde hoppet på et stort skihoppog landet på ryggen.

 
(bildet er lånt fra internett)

Han var blitt hentet på båre
og sendt med ambulanse til sykehus,
med mulig brudd i ryggen!
Å herregud! Jeg ble så utrolig redd!
Det verste var at jeg ikke var der med han..
Så han for meg der i ambulansen, 12 år og helt alenee:( 
Stakkars gullet mitt!



Heldigvis så det ut til å gå bra,
så legen mente han kunne dra hjem og ta kontakt
med lege hjemme, dersom han skulle bli verre.
Uff, det har vært noen tøffe dager. Han har
ikke hatt det godt. Har fått smertestillende uten
særlig virkning. I dag pratet jeg med legen,
som mente han burde ta røntgen.

Så dagen i dag har gått med til å vente på sykehuset.
Først på røntgen og så på kirurgisk poliklinikk.
Var en turnuslege som så på bildene og
hun kunne ikke se noen brudd,
men i morgen skal en overlege se på dem,
så da får vi beskjed dersom det er noe der.
Krysser fingrene for at de ikke finner noe
og har troen på det;)

Håper av hele mitt hjerte at han ikke får 
varige men av dette!
Vet alt om å ha problemer med ryggen og unner ingen det!
Men foreløbig ser det ut til å gå bra,
så vi satser på det!

Før han får ta på slalomski igjen,
skal vi vertfall gå til innkjøp av ryggskinne!
Anbefaler også alle andre å gjøre det samme!


Og tenk at vi bare er kommet til den 7.januar! 
Jøje meg ;-)

mandag 7. januar 2013

Skjenketrøbbel

For en overraskelse!


På torsdag kjøpte jeg en ny skjenk.
Syntes den var kjempefin og akkurat en sonn jeg trengte!
Tok et bilde av den i butikken, så dere kan få se:


Var den ikke fin vel?
Endelig fant jeg en høy skjenk i hvit høyglans
og var superfornøyd da jeg kom hjem med den:)

Dagen etter var jeg på farten hele dagen.
Gleden var derfor enorm da jeg kom hjem og fant ut at min kjære datter
hadde forberedt en overraskelse til mammaen sin.
Hun hadde montert skjenken alene. Noe hun er veldig flink til!
Jeg så for meg at endelig kunne jeg få satt på plass ting
og få litt orden :-)

Overraskelsen ble derfor enda større da jeg kom inn i stuen og så denne:


Haaaalo, jeg hadde fått feil skjenk med meg hjem!!!!!
De på lageret hadde gitt meg den lave i stedet for den høye!
Stakkars dattera mi.....skjønte ikke helt ansiktsuttrykket mitt, tror jeg.
Vi så vel like spørrende ut begge to..hehe.

Var jo fin den lave også, men slettens ikke 
lik den jeg hadde kjøpt.
Kjøpte jo en høy for å ha god plass i den
+ at vinduene over er plassert høyt på veggen, så da passer det bedre liksom.

Men, men....er jo ikke verdens undergang, 
så avgårde til møbelbutikken det bar atter en gang. 
Grei service der, så de skal montere den høye
og komme hit med den å bytte. Så det ordnet seg til slutt,
men hvorfor skal det alltid være noe?
Kan ikke ting bare gå som planlagt av og til?
En bagatell egentlig, men i tillegg til en mengde med andre ting
som ikke går på skinner, blir det plutselig litt vel mye styr;)

Uansett, min kjære datter, tusen takk for at du brukte hele
fredag-kvelden din på å montere feil skjenk;)
Tanken var god den!