tirsdag 8. januar 2013

Alpin-ulykke

En nervepirrende opplevelse


Da var vi altså kommet til lørdag den 5 januar.
Gleden var stor da min sønn skulle få bli
med en kamerat, hans far og hans bror,
på fjellet for å kjøre slalom!

I flere netter på forhånd hadde han sovet 
ekstra godt, fordi han måtte samle krefter
til han skulle stå på ski, som han sa;)

De for avgårde tidlig om morgenen
og jeg benyttet dagen til å få gjort noe
i leiligheten til mamma, som må være klar
for ny leieboer den 1.februar.

Da jeg var kommet skikkelig godt i gang,
fikk jeg en telefon fra moren til han min sønn
var med. Det ble en kort tur på dem, sa hun.
Min sønn hadde hoppet på et stort skihoppog landet på ryggen.

 
(bildet er lånt fra internett)

Han var blitt hentet på båre
og sendt med ambulanse til sykehus,
med mulig brudd i ryggen!
Å herregud! Jeg ble så utrolig redd!
Det verste var at jeg ikke var der med han..
Så han for meg der i ambulansen, 12 år og helt alenee:( 
Stakkars gullet mitt!



Heldigvis så det ut til å gå bra,
så legen mente han kunne dra hjem og ta kontakt
med lege hjemme, dersom han skulle bli verre.
Uff, det har vært noen tøffe dager. Han har
ikke hatt det godt. Har fått smertestillende uten
særlig virkning. I dag pratet jeg med legen,
som mente han burde ta røntgen.

Så dagen i dag har gått med til å vente på sykehuset.
Først på røntgen og så på kirurgisk poliklinikk.
Var en turnuslege som så på bildene og
hun kunne ikke se noen brudd,
men i morgen skal en overlege se på dem,
så da får vi beskjed dersom det er noe der.
Krysser fingrene for at de ikke finner noe
og har troen på det;)

Håper av hele mitt hjerte at han ikke får 
varige men av dette!
Vet alt om å ha problemer med ryggen og unner ingen det!
Men foreløbig ser det ut til å gå bra,
så vi satser på det!

Før han får ta på slalomski igjen,
skal vi vertfall gå til innkjøp av ryggskinne!
Anbefaler også alle andre å gjøre det samme!


Og tenk at vi bare er kommet til den 7.januar! 
Jøje meg ;-)

mandag 7. januar 2013

Skjenketrøbbel

For en overraskelse!


På torsdag kjøpte jeg en ny skjenk.
Syntes den var kjempefin og akkurat en sonn jeg trengte!
Tok et bilde av den i butikken, så dere kan få se:


Var den ikke fin vel?
Endelig fant jeg en høy skjenk i hvit høyglans
og var superfornøyd da jeg kom hjem med den:)

Dagen etter var jeg på farten hele dagen.
Gleden var derfor enorm da jeg kom hjem og fant ut at min kjære datter
hadde forberedt en overraskelse til mammaen sin.
Hun hadde montert skjenken alene. Noe hun er veldig flink til!
Jeg så for meg at endelig kunne jeg få satt på plass ting
og få litt orden :-)

Overraskelsen ble derfor enda større da jeg kom inn i stuen og så denne:


Haaaalo, jeg hadde fått feil skjenk med meg hjem!!!!!
De på lageret hadde gitt meg den lave i stedet for den høye!
Stakkars dattera mi.....skjønte ikke helt ansiktsuttrykket mitt, tror jeg.
Vi så vel like spørrende ut begge to..hehe.

Var jo fin den lave også, men slettens ikke 
lik den jeg hadde kjøpt.
Kjøpte jo en høy for å ha god plass i den
+ at vinduene over er plassert høyt på veggen, så da passer det bedre liksom.

Men, men....er jo ikke verdens undergang, 
så avgårde til møbelbutikken det bar atter en gang. 
Grei service der, så de skal montere den høye
og komme hit med den å bytte. Så det ordnet seg til slutt,
men hvorfor skal det alltid være noe?
Kan ikke ting bare gå som planlagt av og til?
En bagatell egentlig, men i tillegg til en mengde med andre ting
som ikke går på skinner, blir det plutselig litt vel mye styr;)

Uansett, min kjære datter, tusen takk for at du brukte hele
fredag-kvelden din på å montere feil skjenk;)
Tanken var god den!




onsdag 2. januar 2013

Godt nyttår!

Først av alt må jeg få ønske dere et godt nytt år
og takk for det gamle!


Året som har gått har bestått av mange gleder,
men også en stor sorg over ikke å kunne ha min mamma
med meg videre inn i dette nye året.
Tapet av henne og alle de tingene vi skulle gjøre sammen...
Men, en ting har jeg lært av dette..nemlig å ikke ta noe for gitt.
Ingen vet hva morgendagen bringer.
Det er noe vi alle sier innimellom, men føler vi det egentlig?
Jeg for min del tror ofte vi tar ting som en selvfølge.
Nå mener jeg ikke at vi skal gå rundt som noen pessimister
og hele tiden forvente det værste. Nei, heller prøve å tenke
litt mer på hva som virkelig betyr noe.
Føles vondt å sitte igjen etterpå å føle 
at en prioriterte helt feil, og brukte tiden sin på ting 
som egentlig ikke betyr så mye.
Men nok om det..jeg tror dere skjønner poenget;)

I går satt jeg forresten å leste gjennom nyttårsforsettene mine for 2012.
Må nesten vri meg litt når jeg tenker på 
hvor lite av det jeg har gjennomført!
Jaja, blir jo litt enklere med lista over ting i år da;)
Kan jo bare kopiere den fra i fjor;)
Når jeg ser på det jeg skrev, ser jeg 
at de samme tingene gjelder i år også.
Men nå setter jeg opp en ting øverst på lista: 
nemlig å gjennomføre målene!
Lettere sagt enn gjort, men om en tar en dag om gangen 
i riktig retning, er en jo på vei mot målet vertfall...

Jeg håper virkelig at 2013 vil komme med mange gleder!
Skal prøve å glede meg over de små tingene.
Har litt tro på at en blir det en tenker
Men av og til kan jeg føle at livet kommer med litt vel mange
utfordringer på en gang... Lett å føle seg overhvelmet og 
maktesløs da. Men som jeg sa: ett steg om gangen;)
Får krysse fingrene for at alle mine nærmeste vil komme til å få et fint år!
Og ikke minst at vi alle får feire nyttår til neste år også.

Ønsker dere alle mange gode stunder i løpet av året 
vi nå har startet på!
Husk å ta vare på dere selv og de rundt dere. 
Vis dem hvor mye de betyr for dere.

Jeg har en utfordring til dere, som jeg håper dere vil
ta sammen med meg;)
Kommer med et eget innlegg om dette snart!